Lukk Lukk
Ensemble Ernst
Ensemble Ernst
Meny
Lukk
Meny Meny
No   En
Ensemble Ernst

Historie

Historie

En historie om Ernst

En litt smådisig vårdag i 1995 avtalte Eirik Raude og jeg (Thomas Rimul) å spise sammen med det formål å overbevise hverandre om enkelte sider av norsk tradisjonsmats fortreffeligheter. Rimul mente at Raude så absolutt burde prøve blodpudding (med sirup, selvfølgelig), mens Raude på sin side mente at Rimul i årevis (siden fødselen faktisk) hadde gått glipp av lungemosens fortreffeligheter. (Man kan vel ikke utelukke at for to studenter var pris et mulig moment i denne kulinariske seansen.) Under dette storslåtte måltidet ble det selvfølgelig konversert om løst og fast, ikke minst om hvor godt vi likte å spille samtidsmusikk, og at det kanskje ikke ble så lette å få til etter at vi var ferdig med studiene. Det ville i hvert fall ikke bli lett å få spilt denne musikken sammen med de menneskene vi likte å spille med. For det første kom vi sannsynligvis til å være spredt for alle vinder, og for det andre er det vel ikke sånn at orkestrene og korpsene spiller ny musikk i tide og utide. Så hvorfor ikke starte et ensemble hvor vi kunne bestemme selv hva slags musikk vi ville spille og hvem vi ville spille denne musikken sammen med? Vi holdt jo allerede med å sette opp "Soldatens historie" av Stravinskij på egen hånd, så umulig var det vel ikke? 

Først bestemte vi oss for å snakke med Ingvill Hafskjold og Sverre Riise om de syntes dette var en god ide, og noe å gå videre med. Det syntes de, og derfra satte vi sammen en sinfonietta av dyktige og hyggelige musikervenner- I god samtidsensembleånd bestemte vi oss også for å dra inn en komponist, Dagfinn Rosnes, til å styre oss administrativt.

Den neste utfordringen ble å finne på et navn. Oslo Sinfonietta var åpenbart opptatt, og de andre samtidsensemblene hadde så fine og fjonge navn - Cikada, Affinis og så videre. Dette ble ikke lett. Ordbøker ble finstudert for å fine et lekker klingende fremmedord med en eller annen overførbar betydning til oss, men forgjeves... Helt til, og her må faktisk jeg ta æren(!), ordet "ernst" dukket opp. som både på tysk og italiensk betyr seriøsitet og alvor. På den andre siden er "Ernst" en pirayafisk som tjener som maskot for pirayaklubben, en småsvindlerklubb i tegneserien "Ernie". Tegneserier som uttrykksform blir jo av mange sett på som humbug og fjas, of samtidsmusikk blir jo til og med av mange musikere sett på som...ja, humbug og fjas! (bare tell hvor mange doble bunner jeg klarte å skvise ut av dette...) Navnet Ensemble Ernst representerer altså en seriøs side, og en side som, vel, i hvert fall sier at vi ikke er selvhøytidelige. En ren bonus er jo selvfølgelig at navnet er kort, tydelig (ligger i munne, og egentlig litt smådumt - så det er ikke så lett å glemme det når du først har hørt det.

24.november 1995 i Kammersalen på Musikkhøgskolen hadde Ensemble Ernst sin debutkonsert, med følgende program:
Jon Øyvind Ness: Schatten
Igor Stravinskij: Sinfonietta
Kurt Weill: Kleine Dreigroschensuite

- resten er, som de sier, historie!


Til toppen


Ensemble Ernst
Ensemble Ernst
Tel. +47 934 05 355
ovindnyvoll@gmail.com
Kulturrådet